Måned: august 2019

Juninummeret av bladet PENSJONISTEN har en meget god omtale av Roma-bøkene,

«Roma – fontenenes by» og «Roma – piazzaenes by»

Slangeplassen

Dette er en liten og meget idyllisk piazza rett ved Campo de’ Fiori. Disse piazzaene henger nærmest sammen. Navnet røper interessante og meget uventede sammenhenger. Det leder oss både til bilmerket Alfa Romeo og fotballklubben Inter Milan.

Alfa Romeo-logoen består av flere elementer. Det ene er et rødt kors som er et av byen Milanos emblemer. Det andre er slangen, biscione, som sluker (eller eventuelt føder) et barn. Dette siste er hovedelementet i familien Viscontis våpenskjold og har en mulig tilknytning til dette plassnavnet. Visconti-familien var en av de store adelsslektene i middelalderens Milano. Symbolet var flittig brukt i skulpturer og fontener som prydet haver og villaer som var eiet av Visconti-familien. Senere ble disse eiendommene overtatt av andre slekter. Slekten Sforza overtok hegemoniet etter Visconti i renessansen. De beholdt slangen, biscione, som del av sitt våpenskjold. Det var en av Alfa Romeos første ingeniører, Romano Cattaneo, som i 1910 valgte dette symbolet i logoen. Han hadde sett det på porten til Castello Sforzesco, en av de opprinnelige Visconti-eiendommene.

Som en kuriositet kan også nevnes at fotballklubben Inter Milan blir kalt Il Biscione. På en tur til Piazza Biscione kan man altså få assosiasjoner til både raske biler og fotball. Men en ekte rød Alfa Romeo møter man nok sjelden. Skjønt, helt umulig er det ikke. Plassen er nesten helt bilfri, men det hender noen drister seg til å parkere på plassen.

Der Caesar ble myrdet

Her finner vi flere gode restauranter. Da Pancrazio er, som flere andre bygninger i nærheten, bygget over ruinene av Pompeius’ teater; den runde, buede delen.  Det spesielle med Da Pancrazio er at man kan gå ned i kjelleren hvor man kommer veldig tett på de gamle ruinene av teateret. Her er mursteinsvegger i typisk opus reticulatum. Her er antikke søyler og søylebaser. Om man ikke vil sitte ute på den idylliske plassen og spise, kan man innta måltidet i kjelleren i disse spektakulære historiske omgivelsene.

Da Pancrazio ble etablert i 1922 av bestefar til Paolo, som driver stedet nå. Dette er et autentisk romersk kjøkken. Maten er utmerket og servicen er vanligvis veldig god. Restauranten ligger i Palazzo Orsini Pio Righetti. Det er fra ca. 1450 og bygget oppå tempelet for Venus Victrix (den seirende Venus), som var en del av Pompeius’ teater. Orsini-familien har holdt til her. Vi legger merke til de flotte vindusgesimsene.

Det er roligere her enn på Campo de’ Fiori, hvor det for mange kanskje blir litt for mye liv og bråk. Men det er ikke lenger unna enn at man får med seg noe av det som foregår på naboplassen. Den «grønne veggen» på Hotel Campo de’ Fiori er med og skaper maleriske kulisser.

På den lave, litt slitne bygningen med umiskjennelig romersk patina foran palasset, er det et gammelt Mariabilde. Innskriften under lyder In manibus tuis sortes meae, ditt liv i mine hender. På den andre siden av plassen ligger det to hyggelige barer. Og så er det en spennende isbar (Gelato Mamma Mia) på hjørnet mot Campo de’ Fiori.

Passettoen  

Fra plassens østside kan man gå inn i et lite smug, eller nærmest en tunnel, Passetto del Biscione. Det ser litt skummelt ut fra utsiden, og tidligere var dette absolutt ikke noe trivelig sted. Smuget ble nærmest brukt som offentlig toalett. Men når man nå kommer inn i smuget blir man overrasket over de flotte, lyse freskomaleriene på veggene og i taket. Disse har nylig blitt restaurert.  På 1700-tallet var det et Mariabilde som skal ha åpnet øynene og sett seg omkring. Det er borte, men det er fortsatt et lite alter med bilde av Maria inne i passettoen. Smuget leder ut i Via di Grotta Pinta, en buet gate som er formet etter den buede tribunen i Pompeius’ teater. Her er husene bygget direkte oppå de gamle tribunene; dermed var formen gitt. Rett ved utgangen ligger det en kirke fra middelalderen, Santa Maria di Grottapinta. Den første kirken her ble trolig bygget på 1100-tallet. Den var en del av Orsinifamiliens palass. Det er lenge siden den har fungert som kirke. Her har det vært hjem for foreldreløse gutter. Nå er det et kunstakademi i bygningen. Passettoen er en liten og bortgjemt perle.  Av naturlige grunner er den åpen bare på dagtid.