Egeria

Her er forklaringen (hentet fra boken) på hvordan vannflaskene med Egeria-vann er forbundet med Romerrettens opprinnelse:

Før byggingen av de store akveduktene (fra 312 f kr) var Roma avhengig av Tiberen og lokale kilder for tilgang på vann. En av disse  har en spesiell og meget interessant historie:

Camene-kilden – Egeria-vannet

Av de mange lokale kildene var Camene-kilden, som lå i en hellig lund ved foten av Celio-høyden, like utenfor Porta Capena, interessant. Camenene var mystiske vannånder eller nymfer. Her skal Numa Pompilius, kongen som etterfulgte Romulus, ha forelsket seg i en av Camenene, Egeria, og han skal ha mottatt råd og veiledning fra henne under nattlige stevnemøter. Han nedtegnet disse rådene i hellige bøker som dannet grunnlaget for romersk religion og lovgivning. H.V. Morton gjenforteller denne historien i sin bok om Romas Fontener og spissformulerer det slik: ”Fra den første av Romas fontener utviklet altså romersk religion og lov seg, selv om jeg studerer på hva en professor vil si til en student som våget å påstå at den omfattende romerretten oppstod i vann. Men fortellingen om Numa og Egeria gir poeng og sjarme til uttrykket lovens kilde.”

Morton beskriver også at Vestalinnene, de unge prestinnene som voktet Romas hellige ild i Vesta-tempelet på Forum Romanum i flere hundre år, daglig gikk til den hellige lunden med Camene-fontenen for å hente vann. Grunnen til dette var at vestalinnene ikke fikk lov til å bruke vann som hadde gått i rør. Det er usikkert når skikken opphørte, men det er sannsynlig at de senere hentet vann fra Joturnas kilde, som ligger mye nærmere, på Forum Romanum. Man finner ingen Camene-kilde i dag. Det finnes likevel en kilde som kalles Egerias nymfeum et sted mye lenger ut, i Caffarella parken. Denne har nok ikke noe med den Egeria vi har omtalt her å gjøre, men trolig med en annen vann-nymfe. Ingen ville hente vann så langt utefra til Kapitol.  Det nærmeste man kommer er nok at det faktisk finnes Egeria-vann å få kjøpt på flaske i butikkene. Lite vet nok de som selger det eller drikker det om opphavet til navnet.