Juninummeret av bladet PENSJONISTEN har en meget god omtale av Roma-bøkene,
«Roma – fontenenes by» og «Roma – piazzaenes by»
Piazza del Biscione
Slangeplassen
Dette er en liten og meget idyllisk piazza rett ved Campo de’ Fiori. Disse piazzaene henger nærmest sammen. Navnet røper interessante og meget uventede sammenhenger. Det leder oss både til bilmerket Alfa Romeo og fotballklubben Inter Milan.
Alfa Romeo-logoen består av flere elementer. Det ene er et rødt kors som er et av byen Milanos emblemer. Det andre er slangen, biscione, som sluker (eller eventuelt føder) et barn. Dette siste er hovedelementet i familien Viscontis våpenskjold og har en mulig tilknytning til dette plassnavnet. Visconti-familien var en av de store adelsslektene i middelalderens Milano. Symbolet var flittig brukt i skulpturer og fontener som prydet haver og villaer som var eiet av Visconti-familien. Senere ble disse eiendommene overtatt av andre slekter. Slekten Sforza overtok hegemoniet etter Visconti i renessansen. De beholdt slangen, biscione, som del av sitt våpenskjold. Det var en av Alfa Romeos første ingeniører, Romano Cattaneo, som i 1910 valgte dette symbolet i logoen. Han hadde sett det på porten til Castello Sforzesco, en av de opprinnelige Visconti-eiendommene.
Som en kuriositet kan også nevnes at fotballklubben Inter Milan blir kalt Il Biscione. På en tur til Piazza Biscione kan man altså få assosiasjoner til både raske biler og fotball. Men en ekte rød Alfa Romeo møter man nok sjelden. Skjønt, helt umulig er det ikke. Plassen er nesten helt bilfri, men det hender noen drister seg til å parkere på plassen.
Der Caesar ble myrdet
Her finner vi flere gode restauranter. Da Pancrazio er, som flere andre bygninger i nærheten, bygget over ruinene av Pompeius’ teater; den runde, buede delen. Det spesielle med Da Pancrazio er at man kan gå ned i kjelleren hvor man kommer veldig tett på de gamle ruinene av teateret. Her er mursteinsvegger i typisk opus reticulatum. Her er antikke søyler og søylebaser. Om man ikke vil sitte ute på den idylliske plassen og spise, kan man innta måltidet i kjelleren i disse spektakulære historiske omgivelsene.
Da Pancrazio ble etablert i 1922 av bestefar til Paolo, som driver stedet nå. Dette er et autentisk romersk kjøkken. Maten er utmerket og servicen er vanligvis veldig god. Restauranten ligger i Palazzo Orsini Pio Righetti. Det er fra ca. 1450 og bygget oppå tempelet for Venus Victrix (den seirende Venus), som var en del av Pompeius’ teater. Orsini-familien har holdt til her. Vi legger merke til de flotte vindusgesimsene.
Det er roligere her enn på Campo de’ Fiori, hvor det for mange kanskje blir litt for mye liv og bråk. Men det er ikke lenger unna enn at man får med seg noe av det som foregår på naboplassen. Den «grønne veggen» på Hotel Campo de’ Fiori er med og skaper maleriske kulisser.
På den lave, litt slitne bygningen med umiskjennelig romersk patina foran palasset, er det et gammelt Mariabilde. Innskriften under lyder In manibus tuis sortes meae, ditt liv i mine hender. På den andre siden av plassen ligger det to hyggelige barer. Og så er det en spennende isbar (Gelato Mamma Mia) på hjørnet mot Campo de’ Fiori.
Passettoen 
Fra plassens østside kan man gå inn i et lite smug, eller nærmest en tunnel, Passetto del Biscione. Det ser litt skummelt ut fra utsiden, og tidligere var dette absolutt ikke noe trivelig sted. Smuget ble nærmest brukt som offentlig toalett. Men når man nå kommer inn i smuget blir man overrasket over de flotte, lyse freskomaleriene på veggene og i taket. Disse har nylig blitt restaurert. På 1700-tallet var det et Mariabilde som skal ha åpnet øynene og sett seg omkring. Det er borte, men det er fortsatt et lite alter med bilde av Maria inne i passettoen. Smuget leder ut i Via di Grotta Pinta, en buet gate som er formet etter den buede tribunen i Pompeius’ teater. Her er husene bygget direkte oppå de gamle tribunene; dermed var formen gitt. Rett ved utgangen ligger det en kirke fra middelalderen, Santa Maria di Grottapinta. Den første kirken her ble trolig bygget på 1100-tallet. Den var en del av Orsinifamiliens palass. Det er lenge siden den har fungert som kirke. Her har det vært hjem for foreldreløse gutter. Nå er det et kunstakademi i bygningen. Passettoen er en liten og bortgjemt perle. Av naturlige grunner er den åpen bare på dagtid.
Sankt Valentin
Sankt Valentins historie er spennende og komplisert. På dagen som feires som hans dag over hele verden er det kanskje greit å rekapitulere litt.
Legenden sier at Valentins hodeskalle er oppbevart og kan bivånes i kirken Santa Maria in Cosmedin i Roma. Det er den kirken som også huser den berømte «Sannhetens munn» Bocca della Verita, en antikk løgndetektor. Den kan du lese mer om i boken .
I boken Roma – piazzaenes by skriver jeg litt om Valentin(ene):
«Fra din Valentin»
En av kirkens relikvier er angivelig hodeskallen og benrester etter den hellige Sankt Valentin. Hodeskallen som er kronet med blomster finnes i et lite alter på venstre side av kirken. Hans dag feires 14. februar verden over med at elskende sender hverandre roser, sexy undertøy, smykker, sjokolade og heftige kjærlighetserklæringer.
Skjønt, hellig; det er mye som er usikkert her. Det har vært mange Valentiner som har blitt kristne martyrer og mange frodige legender finnes. Forvirringen har blitt så komplett at den katolske kirken ikke lenger fullt ut anerkjenner Valentin, og den 14. februar er ikke lenger en kirkelig merkedag for ham. Historien startet med at man i det gamle Roma på denne dagen feiret Juno, gudinne blant annet for ekteskap og fruktbarhet. Dette var innledningen på Lupercalia, en renselses- og fruktbarhetsfest som antok temmelig frivole og utsvevende former. En av skikkene i den forbindelse var et slags løssluppent «kjærlighetslotteri» som kirken etter hvert fikk vanskelig med å akseptere. Keiser Caracalla (211–217 e.Kr.) skal ha hatt helt andre grunner til å nedlegge forbud mot giftermål. Han mente at gifte menn var dårligere krigere. Deretter spriker historiene og det er vanskelig å få trådene i hop. Ifølge en av de mange legendene skal Valentin, som var prest på den tiden, i hemmelighet fortsatt å vie unge par. Han ble avslørt og drept. Men rett før han døde rakk han å skrive en kjærlighetshilsen til fangevokterens datter, som han var blitt forelsket i. Han avsluttet med Fra din Valentin. En annen Valentin-skikkelse, som kanskje er mer troverdig, var biskop i Terni og levde på midten av 200-tallet. Han skal ha motsatt seg krav fra keiser Claudius II Gothicus om å vende tilbake til de gamle romerske guder, noe som førte til at han ble drept 14. februar 273. Først et par hundre år senere nedla pave Gelasius forbud mot det tradisjonelle kjærlighetslotteriet og innførte 14. februar som Valentins merkedag. Hvor dette bar hen, vet vi jo så altfor godt. Historien og legenden har blomstret.
Valentins navn står fortsatt i Martyrologium Romanum, men i 1969 ble dagen strøket i Kirkens universelle kalender og henvist til lokale og spesielle kalendere på grunn av historiens legendariske karakter. Det har tydeligvis ikke lagt noen demper på feiringen for øvrig. Markedskreftene og jag etter profitt er nok nå trolig den viktigste drivkraften bak skikken.
Ikke Pantheon men Bernardo
San Bernardo alle Terme
Denne kirken ligger mer tilbaketrukket på plassen, Piazza di San Bernardo. Den er en rundkirke med et meget vakkert kassettert kuppelhvelv som ble ferdig i år 1600. Man kan si den ligner litt på Pantheon, men den er mye mindre. Kirken er bygget på ruinene av en av hjørnebygningene i Diokletians store badeanlegg. Derav kommer navnet «alle terme». Her finner vi framstillinger av martyrer, kirkefedre og stiftere av religiøse ordener; det vil si mange kjente størrelser fra kirkehistorien. Kirken har sitt navn etter Bernard av Clairvaux, helgen fra 1100-tallet og en av den katolske kirkes «doctores» eller lærere. Den tilhører Cistersienserordenen.
I boken Roma – Piazzaenes by kan du lese mer om Piazza di San Bernardo og naboplassen Largo di Santa Susanna. Her finner vi Mosesfontenen, kirken Santa Maria della Vittoria med Berninis vakre skulptur av Teresas ekstase, og kirken tilegnet martyren Santa Susanna. Dette er et område med mye historie og spennende fortellinger.
Mosesfontenen
Kirken San Bernardo alle Terme
Den hellige Teresas ekstase laget av Bernini
Hva er linken mellom bilmerket Alfa Romeo og Romas fontener?
Alfa Romeos logo rommer interessante historiske sammenhenger; og fører oss også til Romas fontener.
Alfa Romeo logoen består av flere elementer. Det ene er et rødt kors som er et av byen Milanos emblemer. Det andre er slangen som sluker (eller evt føder) et barn; det kalles biscione på italiensk.
Dette siste er hovedelement i familien Viscontis våpenskjold. Vi finner denne slangen på flere fontener i Villa Sciarra, på Gianicolo-høyden i Roma.
Visconti-familien var en av de store adelsslektene i middelalderens Milano. Slangesymbolet henspeiler på en slange, biscione, som svelger en saracener, eller kanskje like gjerne føder et barn. Her forekommer det flere varianter. Saracenerne var en betegnelse på maurere/arabere/muslimer middelalderen, korstogstiden.
Symbolet var flittig brukt i skulpturer og fontener som prydet haver og villaer som var eiet av Visconti-familien. Senere ble disse eiendommene overtatt av andre slekter. Slekten Sforza overtok hegemoniet etter Visconti i renessansen. De beholdt slangen, biscione, som del av sitt våpenskjold.
Det var en av Alfa Romeos første ingeniører, Romano Cattaneo, som i 1910 valgte dette symbolet i logoen. Han hadde sett det på porten til Castello Sforzesco; en av opprinnelige Visconti-eiendommer.
Villa Sciarra på Gianicolo-høyden ble bygget på 1800-tallet av Colonna di Sciarra. Han gikk konkurs og eiendommen ble i 1880-årene overtatt av familien Wurts, som gjorde området til en botanisk have og smykket den ut med skulpturer og fontener som ble hentet fra nord-Italia, nettopp tidligere Visconti-eiendommer; trolig det som i dag er Villa del Balbianello, nå eiet av staten, og en del av «Grandi Giardini Italiani».
I 1832 overtok Mussolini Villa Sciarre fra familien Wurts under forutsetningen at den skulle være offentlig tilgjengelig. Det er den fortsatt og eiet av staten. Villa Sciarra er et meget idyllisk område, egnet for picnics og rekreasjon; en lunge i byen prydet med mange flotte fontener. Jeg har bilder av mange av dem i boken, «Roma – fontenenes by».
To av fontenene har slangen, biscione, som viktige elementer. Som en kuriositet kan også nevnes at fotballklubben Inter Milan blir kalt Il Biscione. På en tur i Villa Sciarra kan man altså få assosiasjoner til både raske biler og proff-fotball. Men en ekte rød Alfa Romeo møter man nok heldigvis ikke.
Fontenen med Pan og Syrinx med biscione på toppen. Denne flotte fontenen finner vi like ved inngangen til parken.
Biscione utgjør en liten del av en stor fontene med mange små engler, putti. Denne finner vi like ved Palazzina Wurts.
Gratulerer med dagen, Roma
Romulus og Remus og Romas grunnleggelse.
Det er mange teorier om hvordan byen Roma har fått navnet sitt. Ingen vet med sikkerhet, og det er jo kanskje det mest spennende. Den mest kjente navneteorien er knyttet til Romulus, som ifølge myten skal ha grunnlagt Roma i 753 f. Kr. Også denne myten er nært knyttet til vannet. Den romerske forfatteren Titus Livius, fra det første hundreåret f. Kr. forteller den spennende og dramatiske historien.
Tretten generasjoner etter at Julus, sønnen til helten fra Troja, Aeneas hadde grunnlagt byen Alba Longa i Latium (litt syd for der Roma nå ligger) var Numitor konge der. Broren, Amulius, var misunnelig, ranet til seg kongemakten og fordrev Numitor fra byen. Numitor hadde en datter som het Rhea Silvia. Ved å gjøre henne til vestalinne trodde Amulius at han hadde blokkert denne grenen i arvefølgen. Vestalinnene hadde en meget høy posisjon i samfunnet også i før-romersk tid. De var prestinner som blant annet skulle passe på at den gode og nyttiggjørende ilden alltid ble holdt ved like i templet. Absolutt kyskhet var et at kravene til vestalinnene. I følge Livius hadde gudene sin plan for hvordan Roma skulle bli det mektigste riket på jorden. Selv om Rhea Silvia var vestalinne ble hun voldtatt og fødte tvillinger. Hun oppga krigsguden Mars som barnefaren, enten fordi hun trodde han var det eller fordi forseelsen blir mer anstendig når den er forvoldt av en gud. Kongen av Alba Longa, Amulius, så på de to guttene som en mulig trussel til egen posisjon. Nå befalte han at guttene skulle bli satt ut i en kurv på rennende vann, det vil si Tiberen. Her ville de gå en sikker drukningsdød i møte. Men, som ved guddommelig inngripen, ble guttene ifølge legenden reddet. Tiberen hadde nettopp flommet over sine bredder og det hadde dannet seg bakevjer av stillestående vann hvor kurven med guttene ble fanget opp og drev på land. På denne tiden var dette området villmark og en ulvinne (lupa) som var tørst kom til elven for å drikke. Hun fant guttene og forbarmet seg over dem ved å amme dem. En av kongens gjetere, Faustulus, fant barna ved Lupercalhulen ved foten av Palatin-høyden og tok dem med hjem til kona, Laurentia. Noen mener, igjen i følge Livius, at uttrykket ulvinne var myntet på Laurentia selv. Hun hadde fått kallenavnet ulvinnen av gjeterne fordi hun var løsaktig. Lupa kan nemlig bety både ulvinne og prostituert. Hvorom allting var, sammen oppfostret de guttene som fikk navnene Romulus og Remus. Da guttene ble voksne sørget de for at Amulius ble drept og at Numitor igjen ble konge.
Livius skriver at tvillingene ble grepet av et ønske om å grunnlegge en by der de var blitt funnet og oppfostret. De klarte ikke å ble enige om hvem skulle ta ledelsen og gi byen dens navn. De gikk opp på hver sin høyde, Remus, som var eldst på Aventin-høyden, og Romulus på Palatin-høyden. Det første tegnet dukket opp for Remus i form av 6 gribber som viste seg på himmelen. Litt senere dukket det opp 12 gribber over Palatin-høyden. De greide ikke å bli enige om det var den som fikk tegnet først eller det største antallet fugler som hadde gudenes gunst. Romulus tok føringen og begynte å pløye en plogfure som skulle markere grense for sin by og hvor en mur skulle bygges. Da Remus hoppet over denne ble han drept av sin bror. Romulus tok makten alene som den første kongen. Byen fikk navnet etter ham. (Det var godt ikke Remus vant oppgjøret mellom de to brødrene, for da kunne byen ha båret navnet Rema.)
Romulus lot byen være et fristed for fredløse og lovløse menn, de som av en eller annen grunn ikke trivdes eller passet inn i omliggende byer. Han hadde hva i dag ville si var en inkluderende holdning. Dermed styrket han raskt sin egen gruppe med sterke individer samtidig som han svekket sine naboer som han hele tiden lå i stridigheter med. Romulus avsatte et eget område til å ta imot og huse de nye immigrantene. Dette kaltes asylum og har naturligvis gitt opphav til vårt eget asyl-begrep. Det lå det lille dalsøkket mellom de to høydene som utgjorde Kapitol, selve Kapitol-høyden og en mindre høyde som kaltes Arx. Roma ble raskt fylt opp av slike tvilsomme elementer som til og med stjal sine kvinner fra nabobyen Sabina. Det er meget interessant å legge merke til denne strategien som dannet grunnlag for byens vekst.
Den 21. april 753 f. Kr. regnes som datoen for grunnleggelsen av Roma, en dato som var gjenstand for feiring og stor oppmerksomhet av Mussolinis fascist-regime. Det skal likevel nevnes at denne myten stammer fra det fjerde århundre f. Kr. Et hovedanliggende for forfatterne var naturligvis å skape en fortelling som kunne forklare og forsvare Romas særstilling og guddommelige mandat for makt og storhet. At byen var eslet til noe stort var jo allerede varslet i de visjoner som legendene tillegger Aeneas, helten var Troja. På Kapitol-høyden sto det store Jupiter-templet, som var romernes viktigste helligdom. Dette ble påbegynt allerede under kongen Tarquinus Priscus (616-578 f.Kr.) og gjort ferdig i 507 f.Kr. rett etter overgangen til Republikken Roma i 509 f.Kr.. Da dette bygget ble reist ble det funnet et hode (capite) som ble tatt som et tegn på at Kapitol en gang skulle bli verdens hode. Noen sier at hodet tilhørte en mann ved navn Tolleus og at Kapitol er utledet av capite tollei. Det som i alle fall er sikkert er at fra Kapitol vokste Roma til å bli et verdensrike. Kapitol representerer også idag makt, og er navnet på bygningen der statsapparatet i USA holder til; forøvrig det også bygget i kjent romersk stil som for å understreke sammenhengen og de historiske linjene her.
Romulus regjerte til 715 f. Kr. Da forsvant han. Noen sier han ble hentet av krigsguden Mars i en vogn. Sannsynligvis ble han drept på ordre fra Senatet, som imidlertid raskt sørget for at han ble guddommeliggjort, som guden Quirinus. Det ble bygget et tempel for ham på det stedet hvor han skal ha blitt hentet. Quirinus har naturligvis gitt navn til Quirinal-høyden. Den sterke forbindelsen til vann understrekes ved at det var elven eller vannet som reddet byens mytiske grunnlegger.
Rhea Silvia, ble som riktig var med vestalinner som hadde omgang med det annet kjønn, levende begravd. Det vil si, hun ble ikke lagt i jord, men kastet i Tiberen. Der forelsket Tiberguden seg i henne og tok henne til seg som sin hustru.
Flere andre av teoriene er også knyttet til vann. De gamle etruskerne som bodde i dette området kalte Tiberen rumon eller rumen og skal også ha brukt Ruma om stedet der byen ble grunnlagt. En litt mer spesiell, men mulig forklaring er at roten til dette ordet har med bryst å gjøre. Her kan forbindelsen med byens navn være høydene den er bygget på eller hvordan Tiberen bukter seg og danner brystlignende formasjoner. Både på gresk (rheo) og eldre latin (ruo) kan stammen til navnet knyttes til flyte/flod, og på gresk også til et annet ord for styrke (rhome). Mulighetene er mange; de kan alle være med å gi interessante assosiasjoner.
Om Fontenesafari
Sidene er under utarbeidelse.
Jeg har lansert «fontenesafari» som en ny og fascinerende aktivitet for Roma-turisten.
Ordet safari betyr opprinnelig jaktekspedisjon etter storvilt. I vår tid er begrepet utvidet og omfatter også mer fredelige aktiviteter for å se og oppleve dyreliv på nært hold.
Jeg kan ikke love at Roma har alle Big 5, men det som er sikkert er at Romas fontener rommer møter med en lang rekke dyr, både virkelige og i tillegg en masse spennende fabeldyr som man aldri ville finne på safari i Afrika.
Listen er lang. Her er noen av dyrene vi kan møte: Løver, krokodiller, ulv, hjort, det kryr av delfiner, skilpadder, slanger, svaner, kjempeblekksprut, hest og sjøhest, drager, ørner, elefant, bjørn, hund, gris, bier, påfugl, frosk. I tillegg mytologiske figurer som tritoner, silen, najader, fauner, sfinx, diverse himmelske vesener og fabeldyr.
Betegnelsen safari er så absolutt dekkende!
I tillegg er det naturligvis også mange andre kvaliteter enn dyrene som gjør fontenene attraktive og vel verdt en fontenesafari.
Om man legger ut på en fontenesafari i Roma, vil man også samtidig få med seg alle andre viktige turistattraksjoner. Fontenene viser vei.
Det er lagt opp safari-ruter til de viktigste fontenene. Ruten vil bli merket på et kart som gjør den lett å følge. Samtidig vil jeg gi korte henvisninger til andre severdigheter i nærheten av rutene slik at man får med seg alt.
Roma By 