Sankt Valentins historie er spennende og komplisert. På dagen som feires som hans dag over hele verden er det kanskje greit å rekapitulere litt.
Legenden sier at Valentins hodeskalle er oppbevart og kan bivånes i kirken Santa Maria in Cosmedin i Roma. Det er den kirken som også huser den berømte «Sannhetens munn» Bocca della Verita, en antikk løgndetektor. Den kan du lese mer om i boken .
I boken Roma – piazzaenes by skriver jeg litt om Valentin(ene):
«Fra din Valentin»
En av kirkens relikvier er angivelig hodeskallen og benrester etter den hellige Sankt Valentin. Hodeskallen som er kronet med blomster finnes i et lite alter på venstre side av kirken. Hans dag feires 14. februar verden over med at elskende sender hverandre roser, sexy undertøy, smykker, sjokolade og heftige kjærlighetserklæringer.
Skjønt, hellig; det er mye som er usikkert her. Det har vært mange Valentiner som har blitt kristne martyrer og mange frodige legender finnes. Forvirringen har blitt så komplett at den katolske kirken ikke lenger fullt ut anerkjenner Valentin, og den 14. februar er ikke lenger en kirkelig merkedag for ham. Historien startet med at man i det gamle Roma på denne dagen feiret Juno, gudinne blant annet for ekteskap og fruktbarhet. Dette var innledningen på Lupercalia, en renselses- og fruktbarhetsfest som antok temmelig frivole og utsvevende former. En av skikkene i den forbindelse var et slags løssluppent «kjærlighetslotteri» som kirken etter hvert fikk vanskelig med å akseptere. Keiser Caracalla (211–217 e.Kr.) skal ha hatt helt andre grunner til å nedlegge forbud mot giftermål. Han mente at gifte menn var dårligere krigere. Deretter spriker historiene og det er vanskelig å få trådene i hop. Ifølge en av de mange legendene skal Valentin, som var prest på den tiden, i hemmelighet fortsatt å vie unge par. Han ble avslørt og drept. Men rett før han døde rakk han å skrive en kjærlighetshilsen til fangevokterens datter, som han var blitt forelsket i. Han avsluttet med Fra din Valentin. En annen Valentin-skikkelse, som kanskje er mer troverdig, var biskop i Terni og levde på midten av 200-tallet. Han skal ha motsatt seg krav fra keiser Claudius II Gothicus om å vende tilbake til de gamle romerske guder, noe som førte til at han ble drept 14. februar 273. Først et par hundre år senere nedla pave Gelasius forbud mot det tradisjonelle kjærlighetslotteriet og innførte 14. februar som Valentins merkedag. Hvor dette bar hen, vet vi jo så altfor godt. Historien og legenden har blomstret.
Valentins navn står fortsatt i Martyrologium Romanum, men i 1969 ble dagen strøket i Kirkens universelle kalender og henvist til lokale og spesielle kalendere på grunn av historiens legendariske karakter. Det har tydeligvis ikke lagt noen demper på feiringen for øvrig. Markedskreftene og jag etter profitt er nok nå trolig den viktigste drivkraften bak skikken.
Roma By 