Hva er linken mellom bilmerket Alfa Romeo og Romas fontener?

Alfa Romeos logo rommer interessante historiske sammenhenger; og fører oss også til Romas fontener.

141006102517-alfa-romeo-4c-1024x576

alfa-romeo-logo-1445

Alfa Romeo logoen består av flere elementer. Det ene er et rødt kors som er et av byen Milanos emblemer.  Det andre er slangen som sluker (eller evt føder) et barn; det kalles biscione på italiensk.

Dette siste er hovedelement i familien Viscontis våpenskjold. Vi finner denne slangen på flere fontener i Villa Sciarra, på Gianicolo-høyden i Roma.

Visconti-familien var en av de store adelsslektene i middelalderens Milano. Slangesymbolet henspeiler på en slange, biscione, som svelger en saracener, eller kanskje like gjerne føder et barn. Her forekommer det flere varianter. Saracenerne var en betegnelse på maurere/arabere/muslimer middelalderen, korstogstiden.

Symbolet var flittig brukt i skulpturer og fontener som prydet haver og villaer som var eiet av Visconti-familien. Senere ble disse eiendommene overtatt av andre slekter. Slekten Sforza overtok hegemoniet etter Visconti i renessansen. De beholdt slangen, biscione, som del av sitt våpenskjold.

Det var en av Alfa Romeos første ingeniører, Romano Cattaneo, som i 1910 valgte dette symbolet i logoen. Han hadde sett det på porten til Castello Sforzesco; en av opprinnelige Visconti-eiendommer.

Villa Sciarra på Gianicolo-høyden ble bygget på 1800-tallet av Colonna di Sciarra. Han gikk konkurs og eiendommen ble i 1880-årene overtatt av familien Wurts, som gjorde området til en botanisk have og smykket den ut med skulpturer og fontener som ble hentet fra nord-Italia, nettopp tidligere Visconti-eiendommer; trolig det som i dag er Villa del Balbianello, nå eiet av staten, og en del av «Grandi Giardini Italiani».

I 1832 overtok Mussolini Villa Sciarre fra familien Wurts under forutsetningen at den skulle være offentlig tilgjengelig. Det er den fortsatt og eiet av staten. Villa Sciarra er et meget idyllisk område, egnet for picnics og rekreasjon; en lunge i byen prydet med mange flotte fontener. Jeg har bilder av mange av dem i boken, «Roma – fontenenes by».

To av fontenene har slangen, biscione, som viktige elementer.  Som en kuriositet kan også nevnes at fotballklubben Inter Milan blir kalt Il Biscione. På en tur i Villa Sciarra kan man altså få assosiasjoner til både raske biler og proff-fotball. Men en ekte rød Alfa Romeo møter man nok heldigvis ikke.

DSC_0297

 

Fontenen med Pan og Syrinx med biscione på toppen. Denne flotte fontenen finner vi like ved inngangen til parken.

DSC_0323

Biscione utgjør en liten del av en stor fontene med mange små engler, putti. Denne finner vi like ved Palazzina Wurts.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sjarmerende Roma-reise

 

untitled

Under denne hyggelige overskriften har Tidsskrift for Den norske legforening i sitt nummer 9-2015 en anmeldelse av boken , «Roma- fontenenes by.

Dette tidsskriftet anmelder bøker både for, om og av leger!

Kollega Ingegerd Frøyshov Larsen skriver blant annet:

«Det er skrevet et utall bøker om Roma. Kan det være marked for enda en? Etter å ha lest kollega Hugo Flatens bok er jeg ikke i tvil. Dette er en ny måte å beskrive Roma på.»

«Jeg har bare en innvending; og det er at boken for tung for en vanlig håndveske. Ta den i en liten ryggsekk og bruk den som en håndbok på reisen. Og skulle ikke en tur til Roma stå på dagsordenen, er dette den perfekte «coffee-table book» for den som har vært der tidligere.»

Klikk på her for å lese hele anmeldelsen: Anmeldelse i Tidsskiftet for Den norske legeforening 

 

Spennende anmeldelse av to Romabøker i Klassekampens bokmagasin

 

Klassekampen 020515 oppslag

Klassekampens Bokmagasin (2/5-15) har over en dobbeltside anmeldt  «Roma – fontenenes by» sammen med Jon Iddengs «Romerrikets historie».  Dette er en interessant sammenkobling. Dette er amatøren mot «akademia», skriver anmelderen.  Amatør kommer av amare, å elske, og «Roma – fontenenes by» får karakteristikken «et verk gjort av kjærlighet».

Jeg kan leve med det!

Du kan lese hele anmeldelsen  ved å klikke her: Vann til massene

Gratulerer med dagen, Roma

Romulus og Remus og Romas grunnleggelse.

Det er mange teorier om hvordan byen Roma har fått navnet sitt. Ingen vet med sikkerhet, og det er jo kanskje det mest spennende. Den mest kjente navneteorien er knyttet til Romulus, som ifølge myten skal ha grunnlagt Roma i 753 f. Kr. Også denne myten er nært knyttet til vannet. Den romerske forfatteren Titus Livius, fra det første hundreåret f. Kr. forteller den spennende og dramatiske historien.

shutterstock_95445715

Tretten generasjoner etter at Julus, sønnen til helten fra Troja, Aeneas hadde grunnlagt byen Alba Longa i Latium (litt syd for der Roma nå ligger) var Numitor konge der. Broren, Amulius, var misunnelig, ranet til seg kongemakten og fordrev Numitor fra byen. Numitor hadde en datter som het Rhea Silvia. Ved å gjøre henne til vestalinne trodde Amulius at han hadde blokkert denne grenen i arvefølgen. Vestalinnene hadde en meget høy posisjon i samfunnet også i før-romersk tid. De var prestinner som blant annet skulle passe på at den gode og nyttiggjørende ilden alltid ble holdt ved like i templet. Absolutt kyskhet var et at kravene til vestalinnene. I følge Livius hadde gudene sin plan for hvordan Roma skulle bli det mektigste riket på jorden.  Selv om Rhea Silvia var vestalinne ble hun voldtatt og fødte tvillinger. Hun oppga krigsguden Mars som barnefaren, enten fordi hun trodde han var det eller fordi forseelsen blir mer anstendig når den er forvoldt av en gud. Kongen av Alba Longa, Amulius, så på de to guttene som en mulig trussel til egen posisjon. Nå befalte han at guttene skulle bli satt ut i en kurv på rennende vann, det vil si Tiberen. Her ville de gå en sikker drukningsdød i møte. Men, som ved guddommelig inngripen, ble guttene ifølge legenden reddet. Tiberen hadde nettopp flommet over sine bredder og det hadde dannet seg bakevjer av stillestående vann hvor kurven med guttene ble fanget opp og drev på land.   På denne tiden var dette området villmark og en ulvinne (lupa) som var tørst kom til elven for å drikke. Hun fant guttene og forbarmet seg over dem ved å amme dem. En av kongens gjetere, Faustulus, fant barna ved Lupercalhulen ved foten av Palatin-høyden og tok dem med hjem til kona, Laurentia. Noen mener, igjen i følge Livius, at uttrykket ulvinne var myntet på Laurentia selv. Hun hadde fått kallenavnet ulvinnen av gjeterne fordi hun var løsaktig. Lupa kan nemlig bety både ulvinne og prostituert. Hvorom allting var, sammen oppfostret de guttene som fikk navnene Romulus og Remus.  Da guttene ble voksne sørget de for at Amulius ble drept og at Numitor igjen ble konge.

Livius skriver at tvillingene ble grepet av et ønske om å grunnlegge en by der de var blitt funnet og oppfostret.  De klarte ikke å ble enige om hvem skulle ta ledelsen og gi byen dens navn. De gikk opp på hver sin høyde, Remus, som var eldst på Aventin-høyden, og Romulus på Palatin-høyden. Det første tegnet dukket opp for Remus i form av 6 gribber som viste seg på himmelen. Litt senere dukket det opp 12 gribber over Palatin-høyden.  De greide ikke å bli enige om det var den som fikk tegnet først eller det største antallet fugler som hadde gudenes gunst. Romulus tok føringen og begynte å pløye en plogfure som skulle markere grense for sin by og hvor en mur skulle bygges. Da Remus hoppet over denne ble han drept av sin bror. Romulus tok makten alene som den første kongen. Byen fikk navnet etter ham. (Det var godt ikke Remus vant oppgjøret mellom de to brødrene, for da kunne byen ha båret navnet Rema.)

Romulus lot byen være et fristed for fredløse og lovløse menn, de som av en eller annen grunn ikke trivdes eller passet inn i omliggende byer. Han hadde hva i dag ville si var en inkluderende holdning. Dermed styrket han raskt sin egen gruppe med sterke individer samtidig som han svekket sine naboer som han hele tiden lå i stridigheter med. Romulus avsatte et eget område til å ta imot og huse de nye immigrantene. Dette kaltes asylum og har naturligvis gitt opphav til vårt eget asyl-begrep. Det lå det lille dalsøkket mellom de to høydene som utgjorde Kapitol, selve Kapitol-høyden og en mindre høyde som kaltes Arx. Roma ble raskt fylt opp av slike tvilsomme elementer som til og med stjal sine kvinner fra nabobyen Sabina.  Det er meget interessant å legge merke til denne strategien som dannet grunnlag for byens vekst.

Den 21. april 753 f. Kr. regnes som datoen for grunnleggelsen av Roma, en dato som var gjenstand for feiring og stor oppmerksomhet av Mussolinis fascist-regime. Det skal likevel nevnes at denne myten stammer fra det fjerde århundre f. Kr. Et hovedanliggende for forfatterne var naturligvis å skape en fortelling som kunne forklare og forsvare Romas særstilling og guddommelige mandat for makt og storhet.  At byen var eslet til noe stort var jo allerede varslet i de visjoner som legendene tillegger Aeneas, helten var Troja. På Kapitol-høyden sto det store Jupiter-templet, som var romernes viktigste helligdom. Dette ble påbegynt allerede under kongen Tarquinus Priscus (616-578 f.Kr.) og gjort ferdig i 507 f.Kr.  rett etter overgangen til Republikken Roma i 509 f.Kr.. Da dette bygget ble reist ble det funnet et hode (capite) som ble tatt som et tegn på at Kapitol en gang skulle bli verdens hode. Noen sier at hodet tilhørte en mann ved navn Tolleus og at Kapitol er utledet av capite tollei. Det som i alle fall er sikkert er at fra Kapitol vokste Roma til å bli et verdensrike. Kapitol representerer også idag makt, og er navnet på bygningen der statsapparatet i USA holder til; forøvrig det også bygget i kjent romersk stil som for å understreke sammenhengen og de historiske linjene her.

Romulus regjerte til 715 f. Kr. Da forsvant han. Noen sier han ble hentet av krigsguden Mars i en vogn. Sannsynligvis ble han drept på ordre fra Senatet, som imidlertid raskt sørget for at han ble guddommeliggjort, som guden Quirinus. Det ble bygget et tempel for ham på det stedet hvor han skal ha blitt hentet. Quirinus har naturligvis gitt navn til Quirinal-høyden. Den sterke forbindelsen til vann understrekes ved at det var elven eller vannet som reddet byens mytiske grunnlegger.

Rhea Silvia, ble som riktig var med vestalinner som hadde omgang med det annet kjønn, levende begravd. Det vil si, hun ble ikke lagt i jord, men kastet i Tiberen. Der forelsket Tiberguden seg i henne og tok henne til seg som sin hustru.

Flere andre av teoriene er også knyttet til vann. De gamle etruskerne som bodde i dette området kalte Tiberen rumon eller rumen og skal også ha brukt Ruma om stedet der byen ble grunnlagt. En litt mer spesiell, men mulig forklaring er at roten til dette ordet har med bryst å gjøre. Her kan forbindelsen med byens navn være høydene den er bygget på eller hvordan Tiberen bukter seg og danner brystlignende formasjoner. Både på gresk (rheo) og eldre latin (ruo) kan stammen til navnet knyttes til flyte/flod, og på gresk også til et annet ord for styrke (rhome). Mulighetene er mange; de kan alle være med å gi interessante assosiasjoner.

shutterstock_121395583

Loven/Romerrettens kilde

Her er forklaringen (hentet fra boken) på hvordan vannflaskene med Egeria-vann er forbundet med Romerrettens opprinnelse:

Før byggingen av de store akveduktene (fra 312 f kr) var Roma avhengig av Tiberen og lokale kilder for tilgang på vann. En av disse  har en spesiell og meget interessant historie:

Camene-kilden – Egeria-vannet

Av de mange lokale kildene var Camene-kilden, som lå i en hellig lund ved foten av Celio-høyden, like utenfor Porta Capena, interessant. Camenene var mystiske vannånder eller nymfer. Her skal Numa Pompilius, kongen som etterfulgte Romulus, ha forelsket seg i en av Camenene, Egeria, og han skal ha mottatt råd og veiledning fra henne under nattlige stevnemøter. Han nedtegnet disse rådene i hellige bøker som dannet grunnlaget for romersk religion og lovgivning. H.V. Morton gjenforteller denne historien i sin bok om Romas Fontener og spissformulerer det slik: ”Fra den første av Romas fontener utviklet altså romersk religion og lov seg, selv om jeg studerer på hva en professor vil si til en student som våget å påstå at den omfattende romerretten oppstod i vann. Men fortellingen om Numa og Egeria gir poeng og sjarme til uttrykket lovens kilde.”

Morton beskriver også at Vestalinnene, de unge prestinnene som voktet Romas hellige ild i Vesta-tempelet på Forum Romanum i flere hundre år, daglig gikk til den hellige lunden med Camene-fontenen for å hente vann. Grunnen til dette var at vestalinnene ikke fikk lov til å bruke vann som hadde gått i rør. Det er usikkert når skikken opphørte, men det er sannsynlig at de senere hentet vann fra Joturnas kilde, som ligger mye nærmere, på Forum Romanum. Man finner ingen Camene-kilde i dag. Det finnes likevel en kilde som kalles Egerias nymfeum et sted mye lenger ut, i Caffarella parken. Denne har nok ikke noe med den Egeria vi har omtalt her å gjøre, men trolig med en annen vann-nymfe. Ingen ville hente vann så langt utefra til Kapitol.  Det nærmeste man kommer er nok at det faktisk finnes Egeria-vann å få kjøpt på flaske i butikkene. Lite vet nok de som selger det eller drikker det om opphavet til navnet.

DSCN0612

For alle Roma-fans: Bokfontenen som skrivebordsbakgrunn på PCen?

Bokfontenen  i bydelen  S. Eustachio

På 1920-tallet fikk man laget fontener for de forskjellige bydelene i Roma. Denne regionen, eller rione på italiensk, har navnet etter kirken med samme navn. Eustachius var en romersk soldat under keiser Trajan. Han var glad i å jakte.  En dag kom han over en hvit kronhjort som han ikke klarte å få has på. Mens han forfulgte den snudde den seg mot ham.  Han så at den hadde et lysende kors i geviret og han hørte at Jesus sa til ham at han måtte bli frelst. Han bøyde kne og gjorde som Mesteren sa. Da han så opp igjen var hjorten borte. Han ble senere døpt sammen med hele familien. Det sies at de alle led martyrdøden og soldaten ble kåret til helgen som San Eustachius.  Det fortelles at hjorten dukket opp igjen på 700 tallet for en prest ved navn Hubert. Han gjorde bot og ble senere utnevnt til biskop i Liege og skytshelgen for jegere.

Fontenen er bygget inn i veggen på Romas gamle universitet, La Sapienza, som ligger midt imellom Pantheon og Piazza Navona. Den  består av mange elementer, blant annet flere arkitektredskaper. Under buen med fire steinkuler finner vi fire tykke bøker som er slitte etter studentenes flittige bruk. Bøkene symboliserer universitet og kulene er til ære for pave Leo X som var universitetets grunnlegger. Kulene er del av Medici-familiens våpenskjold. De kan være symbol på kulene i en kuleramme; familien var bankfolk eller de er piller og et symbol på legen (medicus) som ga navnet til familien. I midten henger et hjorteskinn med hodet ned og med et kors mellom takkene på geviret. Hjorteskinnet er både San Eustachios og rionens emblem. Denne signaturfonten står i Via dei Staderari (Bismervektmakernes gate). Legg merke til vannet som strømmer ut fra bokmerkene.

På buen over fontenen ser vi bokstavene SPQR. Dette akronymet er hentet fra det antikke Roma. Bokstavene står for Senatus populusque romanus («det romerske senat og folk»). Det var først en benevnelse på den romerske republikken, men ble senere også brukt av keiserne for å markere statlig eierskap. I det moderne Roma brukes SPQR fortsatt til å markere kommunal eiendom; feks på kumlokk.

I tegneserien Asterix brukes dette  på en alternativ og morsom måte. «Sono pazzi questi romani», som er en av Obelix’ yndlingsfraser, er italiensk for: «disse romerne er gale».

Bydelsfontenen i Rione S. Eustachio
Bydelsfontenen i Rione S. Eustachio

 

 

Alle Romaelskere: Bildet av Bokfontenen er i riktig format (1920×1080) til å være en flott skrivebordsbakgrunn på PCen din.

Last ned bildet som skrivebordsbakgrunn. Klikk her

Forfattermøte på Moss Bibliotek Tirsdag 27 Januar kl 18.00

Roma Fontenenes by Ved Hugo Flaten

Romas kjenningsmelodi er lyden av rennende vann. Ingen annen by i verden har eller hatt så mange fontener som Roma.
Forfatteren Hugo Flaten kommer til biblioteket med et spennende foredrag med masse flotte bilder fra byen.
Det blir salg og signering av bøker.
Velkommen til et inspirerende bibliotekbesøk!

RSCN1650

QUIZ: Hvilken fontene er dette fra?

Svar: Triton-fontenen på Piazza Barberini. Den er laget av den store mester, Gian Lorenzo Bernini. Dette er bare sokkelen. Du kan naturligvis lese om den i boken på side 119.

Sagt om boken, «Roma – fontenenes by»

Fontenesafari collage

Her er noen uttalelser om boken:

  1. Romareiser.no:

Roma – fontenenes by: Årets julegavetips

Dette må være årets julegavetips til alle som ønsker å gi bort noe vakkert og varig. Hugo Flatens nettopp lanserte bok, Roma – fontenenes by, er en praktbok. Forfatteren tar deg med på en reise til både kjente og ukjente fontener i Roma – og de er det mange av.

 

  1. mittroma.blogspot.no

Jeg elsker bøker med «smale» temaer og gjerne på norsk. Jeg vil ha bøker om Roma, som tar for seg noe interessant, noe mer enn bare det mest opplagte. Roma – fontenenes by er en slik bok, særlig hvis du vil vite litt mer om Romas lange vanntradisjon og mange vannkilder. Hugo Flaten skriver om de romerske fontenenes historie, og dermed også byens historie……. Det jeg også liker er at boken er rikt illustrert og den tar for seg alle mulige varianter av vannkilder rundt om i hele Roma.

  1. Reisemagasinet Reiselyst
    Med noen historiske fakta, kuriøse som tørre, og evnen til å plassere fontenene i en kontekst er dette faktisk ganske givende lesning. Den duger som inspirasjon til å  oppdage nye sider ved Roma.
  1. Kulturhistorisk tidsskrift Paragone:
  • Hugo Flatens nye bok, Roma – fontenenes by, er et friskt tilskudd til den frodige og voksende faunaen av norske Roma-bøker.
  • Roma – fontenenes by er enestående i norsk sammenheng ved at den den tar utgangspunkt i én monumentstype. Dette viser seg å være et fruktbart utgangspunkt. Boken er strukturert på en forbilledlig måte.
  • Hugo Flaten er hverken arkeolog eller kunsthistoriker, han er medisiner. Men han er åpenbart en kunnskapsrik mann med evne til både undring og begeistring
  • Men at dette er et con amore-prosjekt er det overhodet ingen tvil om.
  • Forfatteren følger konsekvent sine digresjoner, som det er en fryd å være med på. Alle veier fører til Rom, sier ordtaket, og det er virkelig sant. Her ligger forutsetninger for vår kultur, vårt språk, vår kunsthistorie og politiske tradisjon. Dette greier Flaten å formidle på en forbilledlig måte – gjennom fontenene. Han skriver engasjert og fortaper seg aldri i stilhistorie eller langtekkelige verksbeskrivelser. Boken finnes ikke kjedelig, men utmerker seg ved sitt rike billedtilfang. Alle fontenene som omtales er avbildet. Dette er nyttig når man skal følge resonnementene til forfatteren, og det gjør boken behagelig å lese.
  • Men til slutt: Er Roma – fontenenes by et verdifullt bidrag til den norske Roma-litteraturen? Svaret er ja. Flatens bok er en engasjert amatørs triumf! Vi skal ikke glemme at det var en entusiastisk forretningsmann som fant Troja …
  1. Dagbladet: 
      «Romas kjenningsmeoldi er lyden av rennende vann,» hevder Hugo Flaten, forfatteren av den ferske og rikt illustrerte boka «Roma – Fontenenes by». Flatens utgangspunkt er at Roma er den byen i verden som har flest fontener. Han forteller om hver og en av dem, både den historiske bakgrunnen, mytene rundt dem og de tekniske detaljene. Som han uttrykker det: Vannet er byens sjel.

Oppdag nye sider ved Roma

Magasinet REISELYST har en kort omtale av boken i novembernummeret.

Ikke udelt positiv, men vi siterer: 
«Med noen historiske fakta, kuriøse som tørre, og evnen til å plassere fontenene i en kontekst er dette faktisk ganske givende lesning.»

«den duger som inspirasjon til å  oppdage nye sider ved Roma.»

.. og det var jo nettopp meningen da.

Reiselyst november 2014 anmeldelse