For alle Roma-fans: Bokfontenen som skrivebordsbakgrunn på PCen?

Bokfontenen  i bydelen  S. Eustachio

På 1920-tallet fikk man laget fontener for de forskjellige bydelene i Roma. Denne regionen, eller rione på italiensk, har navnet etter kirken med samme navn. Eustachius var en romersk soldat under keiser Trajan. Han var glad i å jakte.  En dag kom han over en hvit kronhjort som han ikke klarte å få has på. Mens han forfulgte den snudde den seg mot ham.  Han så at den hadde et lysende kors i geviret og han hørte at Jesus sa til ham at han måtte bli frelst. Han bøyde kne og gjorde som Mesteren sa. Da han så opp igjen var hjorten borte. Han ble senere døpt sammen med hele familien. Det sies at de alle led martyrdøden og soldaten ble kåret til helgen som San Eustachius.  Det fortelles at hjorten dukket opp igjen på 700 tallet for en prest ved navn Hubert. Han gjorde bot og ble senere utnevnt til biskop i Liege og skytshelgen for jegere.

Fontenen er bygget inn i veggen på Romas gamle universitet, La Sapienza, som ligger midt imellom Pantheon og Piazza Navona. Den  består av mange elementer, blant annet flere arkitektredskaper. Under buen med fire steinkuler finner vi fire tykke bøker som er slitte etter studentenes flittige bruk. Bøkene symboliserer universitet og kulene er til ære for pave Leo X som var universitetets grunnlegger. Kulene er del av Medici-familiens våpenskjold. De kan være symbol på kulene i en kuleramme; familien var bankfolk eller de er piller og et symbol på legen (medicus) som ga navnet til familien. I midten henger et hjorteskinn med hodet ned og med et kors mellom takkene på geviret. Hjorteskinnet er både San Eustachios og rionens emblem. Denne signaturfonten står i Via dei Staderari (Bismervektmakernes gate). Legg merke til vannet som strømmer ut fra bokmerkene.

På buen over fontenen ser vi bokstavene SPQR. Dette akronymet er hentet fra det antikke Roma. Bokstavene står for Senatus populusque romanus («det romerske senat og folk»). Det var først en benevnelse på den romerske republikken, men ble senere også brukt av keiserne for å markere statlig eierskap. I det moderne Roma brukes SPQR fortsatt til å markere kommunal eiendom; feks på kumlokk.

I tegneserien Asterix brukes dette  på en alternativ og morsom måte. «Sono pazzi questi romani», som er en av Obelix’ yndlingsfraser, er italiensk for: «disse romerne er gale».

Bydelsfontenen i Rione S. Eustachio
Bydelsfontenen i Rione S. Eustachio

 

 

Alle Romaelskere: Bildet av Bokfontenen er i riktig format (1920×1080) til å være en flott skrivebordsbakgrunn på PCen din.

Last ned bildet som skrivebordsbakgrunn. Klikk her

Forfattermøte på Moss Bibliotek Tirsdag 27 Januar kl 18.00

Roma Fontenenes by Ved Hugo Flaten

Romas kjenningsmelodi er lyden av rennende vann. Ingen annen by i verden har eller hatt så mange fontener som Roma.
Forfatteren Hugo Flaten kommer til biblioteket med et spennende foredrag med masse flotte bilder fra byen.
Det blir salg og signering av bøker.
Velkommen til et inspirerende bibliotekbesøk!

RSCN1650

QUIZ: Hvilken fontene er dette fra?

Svar: Triton-fontenen på Piazza Barberini. Den er laget av den store mester, Gian Lorenzo Bernini. Dette er bare sokkelen. Du kan naturligvis lese om den i boken på side 119.

Sagt om boken, «Roma – fontenenes by»

Fontenesafari collage

Her er noen uttalelser om boken:

  1. Romareiser.no:

Roma – fontenenes by: Årets julegavetips

Dette må være årets julegavetips til alle som ønsker å gi bort noe vakkert og varig. Hugo Flatens nettopp lanserte bok, Roma – fontenenes by, er en praktbok. Forfatteren tar deg med på en reise til både kjente og ukjente fontener i Roma – og de er det mange av.

 

  1. mittroma.blogspot.no

Jeg elsker bøker med «smale» temaer og gjerne på norsk. Jeg vil ha bøker om Roma, som tar for seg noe interessant, noe mer enn bare det mest opplagte. Roma – fontenenes by er en slik bok, særlig hvis du vil vite litt mer om Romas lange vanntradisjon og mange vannkilder. Hugo Flaten skriver om de romerske fontenenes historie, og dermed også byens historie……. Det jeg også liker er at boken er rikt illustrert og den tar for seg alle mulige varianter av vannkilder rundt om i hele Roma.

  1. Reisemagasinet Reiselyst
    Med noen historiske fakta, kuriøse som tørre, og evnen til å plassere fontenene i en kontekst er dette faktisk ganske givende lesning. Den duger som inspirasjon til å  oppdage nye sider ved Roma.
  1. Kulturhistorisk tidsskrift Paragone:
  • Hugo Flatens nye bok, Roma – fontenenes by, er et friskt tilskudd til den frodige og voksende faunaen av norske Roma-bøker.
  • Roma – fontenenes by er enestående i norsk sammenheng ved at den den tar utgangspunkt i én monumentstype. Dette viser seg å være et fruktbart utgangspunkt. Boken er strukturert på en forbilledlig måte.
  • Hugo Flaten er hverken arkeolog eller kunsthistoriker, han er medisiner. Men han er åpenbart en kunnskapsrik mann med evne til både undring og begeistring
  • Men at dette er et con amore-prosjekt er det overhodet ingen tvil om.
  • Forfatteren følger konsekvent sine digresjoner, som det er en fryd å være med på. Alle veier fører til Rom, sier ordtaket, og det er virkelig sant. Her ligger forutsetninger for vår kultur, vårt språk, vår kunsthistorie og politiske tradisjon. Dette greier Flaten å formidle på en forbilledlig måte – gjennom fontenene. Han skriver engasjert og fortaper seg aldri i stilhistorie eller langtekkelige verksbeskrivelser. Boken finnes ikke kjedelig, men utmerker seg ved sitt rike billedtilfang. Alle fontenene som omtales er avbildet. Dette er nyttig når man skal følge resonnementene til forfatteren, og det gjør boken behagelig å lese.
  • Men til slutt: Er Roma – fontenenes by et verdifullt bidrag til den norske Roma-litteraturen? Svaret er ja. Flatens bok er en engasjert amatørs triumf! Vi skal ikke glemme at det var en entusiastisk forretningsmann som fant Troja …
  1. Dagbladet: 
      «Romas kjenningsmeoldi er lyden av rennende vann,» hevder Hugo Flaten, forfatteren av den ferske og rikt illustrerte boka «Roma – Fontenenes by». Flatens utgangspunkt er at Roma er den byen i verden som har flest fontener. Han forteller om hver og en av dem, både den historiske bakgrunnen, mytene rundt dem og de tekniske detaljene. Som han uttrykker det: Vannet er byens sjel.

Tiberen, Romas hovedpulsåre, venn og fiende

shutterstock_121395583

Vann har alltid spilt en meget viktig rolle for Roma. Tiberen og nærheten til sjøen var viktige forutsetninger for at en by ble anlagt akkurat der Roma ligger. En annen viktig forutsetning var at det første vadestedet opp elven fra munningen befant seg rett nedenfor Tiberøya. Alle veier både nordfra og sørfra møttes her så her utviklet det seg en handelsplass. Elven var i mange hundre år byens viktigste vannkilde, sammen med lokale mindre kilder og brønner.

Tiberen har også vist seg som en uberegnelig fiende. Den har gått over over sine bredder utallige ganger opp gjennom historien; mange meter slik at både broer og bygninger har blitt ødelagt. Rundt omkring i byen kan vi mange steder se plaketter høyt oppe på husveggene som markerer hvor høyt vannet har   stått.   Vi finner flere på kirken Santa Maria Sopra Minerva (like ved Pantheon;  på plassen hvor vi finner Berninis søte elefant med en obelisk på ryggen). Det er også en slik plakett  på Piazza Navona; ved kirken Sant’Agnese.

En fontene har en historie som knytter seg til Tiberens oversvømmelser; en helt spesiell dag i julen 1598, da den største oversvømmelsen vi kjenner til fant sted.:

Fontenen – La Barcaccia på Piazza Espagna (utdrag fra boken: Roma – fontenenes by)

Piazza Espagna med Spansketrappen (La Scalinata della Trinità dei Monti) er et av de livligste stedene i Roma. Det er et meget populært møtested hvor de fleste Roma-farere unner seg å sitte litt i den praktfulle trappen for å se på livet eller kjøle bena litt i båtfontenen, La Barcaccia. Fontenen er laget av Pietro Bernini, far til den mer berømte Gian Lorenzo. Det kan vel godt hende at sønnen også har hatt noen innspill til båtfontenen. Den ble ferdig i 1629. På den tiden var det ingen trapp opp til kirken Trinita del Monte; det var bare en bakke med til tider sølete og uframkommelige stier. Trappen kom først 100 år senere, som en gave fra en franskmann, og har egentlig ikke noe med Spania å gjøre. Den fikk navnet Spanish steps av engelske turister som ikke klarte å uttale det virkelige navnet på trappeanlegget: La scalinata della Trinità dei Monti. Skal man klare å si dette må man trekke pusten dypt og økonomisere godt med den. Plassen ved siden av het imidlertid Piazza di Spagna for her lå den spanske ambassaden. Plassens navn smittet over på trappen. Fontenen kalles La Barcaccia. Dette var en båttype med lave sider som ble brukt til å frakte vintønner opp og ned langs Tiberen til elvehavnene i Roma. Hvorfor akkurat en slik båt? En av historiene forteller at det i 1598, på selveste juledagen, var en stor oversvømmelse i Tiberen, den største vi kjenner. Vannet sto helt opp til foten av skråningen der Spansketrappen senere ble bygget. Da vannet trakk seg tilbake skal en slik gammel båt ha blitt liggende igjen og gitt inspirasjon til fontenen.

Fontenen er laget i travertin og var av en helt ny design, uten de tidligere klassiske, geometriske bassengformene og uten et dominerende sentralt utløp. Her var selve fontenen en skulptur. Dette er et av de første eksemplene på barokkstilen innen fontenekunsten. Berninis utfordring var at vanntrykket i Aqua Vergine var så dårlig at han måtte senke hele fontenen ned under gatenivået for å få nok fart på vannet. Sponsor for fontenen var pave Urban VIII. Han var av Barberini-familien og det er markert med pavens våpenskjold på utsiden i enden med de tre biene og på innsiden med en strålende sol. Denne solen gir utløp for vann i en flott vifteform.

shutterstock_90547768DSC00591

Du kan se hvordan  det ser ut på Piazza di Spagna akkurat nå ved å følge linken:

http://www.skylinewebcams.com/en/webcam/italia/lazio/roma/piazza-di-spagna.html

 

Den er nylig renovert og framstår nå i all sin skinnende hvite prakt!

På 1880-tallet ble Tiber-breddene forsterket slik at oversvømmelser ikke lenger skulle kunne skje, Det har fungert bra,

 

Hva skjer på Piazza Navona nå?

Du har muligheten til å følge med på det som skjer «live» på Piazza Navona hele døgnet via denne linken til et webkamera:

http://www.skylinewebcams.com/en/webcam/italia/lazio/roma/piazza-navona.html

Det er lov å drømme seg litt bort!

Boken  har naturligvis behørig omtale av alle de tre fontenen på denne  plassen. Piazza Navona kalles ofte Romas dagligstue. Her er det liv hele døgnet.

Fontenen som er nærmest webkameraet heter Neptun-fontenen. I midten ligger Berninis De fire elvers fontene.

DSC_0194 - Kopi
Maurer-fontenen . En av de tre praktfulle fontenene på Piazza Navona. Den ligger i sydenden av plassen

 

Fontana di Trevi under oppussing

Fontana di Trevi under oppussing

Den mest kjente av alle Romas fontener, Fontana di Trevi, er under oppussing og vil være  dekket av stillaser fram til høsten 2015.  Man kan fortsatt se deler av den og følge arbeidet, men den er jo tørrlagt. Det er laget en gangbro over bassenget som gjør at man faktisk kommer nærmere kong Neptun nå enn noen gang før! Den er naturligvis en turistattraksjon, selv i nåværende situasjon.

Alle statuer og relieffer blir skrubbet og renset etter alle kunstens regler slik at de skal framstå i ny og skinnende ren prakt om noen måneder.

Arbeidet koster opp mot 20 millioner kroner. Renoveringen skal være sponset av motehuset  Fendi.

Du kan se hvordan fontenen ser ut akkurat nå via webcamera:

http://www.skylinewebcams.com/en/webcam/italia/lazio/roma/fontana-di-trevi.html

 

photo-1-660x440-custom

 

Oppdag nye sider ved Roma

Magasinet REISELYST har en kort omtale av boken i novembernummeret.

Ikke udelt positiv, men vi siterer: 
«Med noen historiske fakta, kuriøse som tørre, og evnen til å plassere fontenene i en kontekst er dette faktisk ganske givende lesning.»

«den duger som inspirasjon til å  oppdage nye sider ved Roma.»

.. og det var jo nettopp meningen da.

Reiselyst november 2014 anmeldelse

Litt lokal publisitet

Lokalavisa for indre Østfold, Smaalenenes avis,  har en omtale av boka (og forfatteren) med den kreative tittelen:

En sildrende skildring av Roma.   Et ganske stort oppslag på midtsidene og en liten teaser på forsiden til og med.  Kanskje ikke så mye visdom å hente her, men et bra bilde i hvert fall.

Klikk her for å se hele oppslaget

En sildrende skildring av Roma Øvre tirsdag 211014 small

finn det og flere under ANMELDELSER.

Anmeldelse i det kunsthistoriske tidsskriftet Paragone

Amatørens triumf: 

en bokanmeldelse av Hugo Flatens Roma – fontenenes by

Noen sitater fra anmeldelsen:

  • Hugo Flatens nye bok, Roma – fontenenes by, er et friskt tilskudd til den frodige og voksende faunaen av norske Roma-bøker.
  • Roma – fontenenes by er enestående i norsk sammenheng ved at den den tar utgangspunkt i én monumentstype. Dette viser seg å være et fruktbart utgangspunkt. Boken er strukturert på en forbilledlig måte.
  • Hugo Flaten er hverken arkeolog eller kunsthistoriker, han er medisiner. Men han er åpenbart en kunnskapsrik mann med evne til både undring og begeistring
  • Men at dette er et con amore-prosjekt er det overhodet ingen tvil om.
  • Forfatteren følger konsekvent sine digresjoner, som det er en fryd å være med på. Alle veier fører til Rom, sier ordtaket, og det er virkelig sant. Her ligger forutsetninger for vår kultur, vårt språk, vår kunsthistorie og politiske tradisjon. Dette greier Flaten å formidle på en forbilledlig måte – gjennom fontenene. Han skriver engasjert og fortaper seg aldri i stilhistorie eller langtekkelige verksbeskrivelser. Boken finnes ikke kjedelig, men utmerker seg ved sitt rike billedtilfang. Alle fontenene som omtales er avbildet. Dette er nyttig når man skal følge resonnementene til forfatteren, og det gjør boken behagelig å lese.
  • Men til slutt: Er Roma – fontenenes by et verdifullt bidrag til den norske Roma-litteraturen? Svaret er ja. Flatens bok er en engasjert amatørs triumf! Vi skal ikke glemme at det var en entusiastisk forretningsmann som fant Troja …

Les hele anmeldelsen i Paragone